Når du betaler med kort i utlandet, får du ofte spørsmål om du vil betale i lokal valuta eller i norske kroner. Dette valget kalles dynamisk valutakonvertering, eller DCC. Enkelt forklart betyr det at butikken eller minibanken tilbyr å gjøre valutaomregningen for deg der og da, slik at du ser det eksakte beløpet i norske kroner med en gang.

Selv om det kan virke praktisk å se beløpet i din egen valuta, er DCC nesten alltid et dårligere alternativ enn å la din egen bank håndtere valutavekslingen senere.

Hvordan fungerer DCC i praksis?

Når du setter bankkortet ditt inn i betalingsterminalen i en butikk i Barcelona, registrerer systemet at kortet ditt er utstedt i Norge. Terminalen spør deg da om du vil betale 50 euro eller 585 norske kroner. Velger du norske kroner, har du takket ja til DCC.

Butikken eller deres betalingsleverandør gjør da valutaomregningen umiddelbart ved hjelp av sin egen vekslingskurs. Denne kursen inneholder som regel et betydelig påslag sammenlignet med kursen din egen bank ville brukt.

Det samme skjer når du tar ut penger i minibanker. Skjermen viser kanskje at du kan ta ut 200 euro eller 2340 norske kroner. Igjen er det snakk om DCC hvis du velger kronesummen.

Hvorfor tilbys DCC?

Butikker og minibanker tjener penger på DCC. De får en del av påslaget som legges på vekslingskursen. For betalingsleverandøren og butikken er dette en enkel måte å øke inntektene på, siden mange turister velger kjent valuta uten å tenke over kostnadene.

Tjenesten markedsføres gjerne som en fordel for deg som kunde. Du får vite nøyaktig hva du betaler, det er ingen overraskelser når kontoutskriften kommer, og du slipper å regne om selv. Men denne bekvemmeligheten kommer med en pris.

Hvor mye dyrere er DCC?

Påslaget varierer, men ligger ofte mellom 3 og 8 prosent. På en regning på 1000 kroner kan du ende opp med å betale 30 til 80 kroner ekstra bare for å se beløpet i norske kroner med en gang. Over en hel ferie kan dette bli betydelige summer.

Din egen norske bank tar også et valutapåslag når de gjør omregningen, men dette ligger typisk på 1,75 til 2 prosent. Forskjellen mellom bankens kurs og DCC-kursen går rett i lomma på dem som tilbyr tjenesten. Bankenes valutapåslag kan du unngå ved å skaffe deg debetkort fra utenlanske Fintech tilbydere som omtalt på vårt nettsted.

Noen ganger vises vekslingskursen på skjermen når du får tilbudet om DCC. Da kan du se at kursen er betydelig dårligere enn den offisielle kursen du finner på nettet. Men ofte får du bare se de to beløpene, uten informasjon om selve kursen som brukes.

Hvordan unngå DCC-fellen?

Regelen er enkel: Betal alltid i lokal valuta. Står du i Frankrike, velg euro. Er du i Polen, velg zloty. Befinner du deg i Thailand, velg baht.

På betalingsterminaler og minibanker ser du ofte formuleringer som "Continue without conversion" eller "Proceed in EUR". Dette er det riktige valget. Unngå alternativer som sier "Continue in NOK" eller "Convert to your home currency".

Vær ekstra oppmerksom i turistområder og på flyplasser. Her er DCC spesielt utbredt, og personalet kan være trent til å anbefale tjenesten. Noen steder blir DCC valgt automatisk hvis du ikke aktivt velger noe annet.

Når terminalen ikke gir deg valg

Enkelte betalingsterminaler, særlig i turistfeller, gjennomfører DCC automatisk uten å spørre. Du ser bare beløpet i norske kroner på skjermen. I slike tilfeller kan du be betjeningen om å kansellere transaksjonen og starte på nytt uten konvertering.

Hvis betjeningen påstår at dette ikke er mulig, eller at kortet ditt bare fungerer med DCC, er dette som regel feil. Alle kort som fungerer internasjonalt kan behandles i lokal valuta. Ved problemer kan du vurdere å betale kontant eller finne et annet sted å handle.

På restauranter kan det hende servitøren allerede har tastet inn DCC når de kommer med kortterminal til bordet ditt. Be om at de starter transaksjonen på nytt i lokal valuta.

DCC ved netthandel

Også når du handler på utenlandske nettsider kan du møte på DCC. Nettbutikken oppdager at du handler fra Norge og tilbyr automatisk priser i norske kroner. Her gjelder samme regel: Velg alltid å betale i nettbutikkens egen valuta.

Mange hotellbestillingssider og billettjenester bruker DCC. Sjekk alltid hvilken valuta som er valgt før du fullfører kjøpet. Ofte finner du en liten rullegardinmeny eller link hvor du kan endre valuta.

Spesielle situasjoner å være obs på

Bilutleiefirmaer er kjent for å bruke DCC aggressivt. Når du leverer bilen og skal betale for bensin, bompenger eller eventuelle tillegg, får du ofte regningen presentert i norske kroner uten at noen spør. Be om faktura i lokal valuta før du signerer.

På hoteller kan DCC dukke opp ved utsjekking. Hvis du har ekstrautgifter som minibar eller roomservice, pass på at sluttsummen belastes i lokal valuta.

Turistattraksjoner med høy andel utenlandske besøkende har ofte DCC som standard. Billettluker til museer, fornøyelsesparker og guidede turer er steder hvor du må være ekstra påpasselig.

Hva hvis du har takket ja til DCC ved en feil?

Oppdager du at du har betalt med DCC, er det dessverre lite du kan gjøre i etterkant. Transaksjonen er gjennomført og du har teknisk sett godtatt vilkårene.

Du kan likevel ta kontakt med banken din og forklare situasjonen, særlig hvis du mener DCC ble gjennomført uten ditt samtykke. Noen banker er imøtekommende og kan refundere differansen som en engangsgest, men de har ingen plikt til dette.

Fordeler med å si nei til DCC

Utover å spare penger, gir det å betale i lokal valuta deg bedre oversikt over vekslingskurser. Du kan sammenligne bankens kurs med offisielle kurser og bytte bank hvis du mener deres påslag er for høyt.

Mange banker tilbyr kredittkort helt uten valutatillegg som en del av ulike fordelsprogram. Med et slikt kort og ved å alltid velge lokal valuta, minimerer du kostnadene ved å betale i utlandet.

Når du konsekvent sier nei til DCC, bidrar du også til at færre turister faller for dette. Butikker og minibanker som ser at DCC-andelen går ned, kan vurdere å tone ned markedsføringen av tjenesten.