Du kan ha bankkonto og debetkort mens du har gjeldsordning. Gjeldsordningsloven har ingen regel som forbyr det, og lønn, trygd og faste regninger må jo gå et sted. Et vanlig debetkort bruker bare penger som allerede står på kontoen, og det er ikke gjeld.
Det loven setter en grense for, er ny kreditt. Fra gjeldsforhandlingen er åpnet, kan du ikke stifte ny gjeld uten samtykke fra namsfogden (gjeldsordningsloven § 3-5). Et kredittkort, en kredittramme på kontoen eller delbetaling i nettbutikken er gjeld, og hører ikke hjemme i hverdagen din i denne perioden.
Under går vi gjennom hva loven faktisk sier om penger, kontoer og kort fra du søker til gjeldsordningen er ferdig, og hvordan du kan bruke debetkortet som et verktøy for å holde budsjettet.
Først: namsfogden er det samme som namsmannen
Mange kjenner fortsatt etaten som «namsmannen». I lovene heter den nå namsfogden. Navnet ble endret 1. juli 2026 ved en lov om kjønnsnøytrale betegnelser (lov 19. juni 2026 nr. 45). Oppgavene er de samme. Det er namsfogden der du bor du søker til, og det er namsfogden som veileder deg og passer på at gjeldsordningen følger loven (§§ 2-1 og 2-2).
En annen endring har større praktisk betydning: Fra 1. januar 2025 trenger du ikke lenger å ha forsøkt en avtale med kreditorene på egen hånd før du søker. Kravet om et slikt egenforsøk sto i § 1-3, og leddene ble opphevet ved lov 25. juni 2024 nr. 56. I dag er det økonomiske vilkåret at du er «varig ute av stand til å oppfylle» forpliktelsene dine. Regjeringen skriver at du nå kan søke direkte.
Hva sier loven om konto og kort?
Loven nevner verken bankkort eller debetkort. Den regulerer pengene og gjelden din, ikke hvilke betalingsmidler du bruker. Det betyr at spørsmålet om du får beholde kortet, avgjøres av andre regler:
- Banken bestemmer selv over kortene og kredittene den gir. Men en bank kan ikke uten saklig grunn nekte deg å bruke vanlige betalingstjenester (finansavtaleloven § 4-1). Hvilke grunner som holder, har vi forklart under kan banken nekte deg konto.
- Gjeldsordningsloven bestemmer hva du kan gjøre med pengene, og at du ikke kan ta opp ny gjeld.
Vi har ikke funnet noen regel om at banken må stenge kontoen eller sperre kortet ditt fordi du søker gjeldsordning. Hva den enkelte bank gjør i praksis, kan vi ikke si noe sikkert om.
| Produkt | Under gjeldsforhandlingen | Hvorfor |
|---|---|---|
| Brukskonto med debetkort | Kan brukes som vanlig | Du bruker egne penger |
| Forhåndsbetalt kort | Kan brukes | Du laster opp egne penger |
| Kredittkort | Ny bruk er ny gjeld | § 3-5 første ledd bokstav d |
| Kredittramme eller overtrekk på kontoen | Ny bruk er ny gjeld | § 3-5 første ledd bokstav d |
| Delbetaling, «kjøp nå, betal senere» | Ny gjeld | § 3-5 første ledd bokstav d |
Forskjellen på kortene er altså ikke plast og logo, men om pengene er dine eller lånt. Er du usikker på hva kortet ditt egentlig er, forklarer vi forskjellen på bankkort, debetkort og betalingskort i en egen artikkel.
De fire første månedene: gjeldsforhandlingsperioden
Når gjeldsforhandling åpnes, får du en betalingsutsettelse i fire måneder (§ 3-4). I denne perioden kan kreditorene ikke kreve eller ta imot betaling, ikke ta utlegg og ikke motregne. Har du utleggstrekk i lønnen, blir det erstattet av et sikringstrekk som namsfogden fastsetter (§§ 3-3 og 3-4).
Samtidig får du plikter (§ 3-5). Du skal:
- Sette av lønn og andre inntekter som er mer enn det du trenger til nødvendig underhold av deg og husstanden.
- Si opp leieavtaler og avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder nødvendige varer og tjenester. Det kan for eksempel gjelde abonnementer som trekkes fra kortet.
- La være å selge eller pantsette eiendeler som kan gi kreditorene dekning, med mindre namsfogden samtykker.
- La være å ta opp ny gjeld uten namsfogdens samtykke. Samtykke skal bare gis til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester, og bare når lånet er forsvarlig.
Punkt 4 er det som direkte angår kortene dine. Gjeld som namsfogden har gitt samtykke til, blir ikke med i gjeldsordningen. Den må du betale fullt ut ved siden av.
Et kredittkort du «bare har liggende» blir ny gjeld i det øyeblikket du bruker det. Det samme gjelder en kredittramme som ligger under det vanlige bankkortet. Klipp kortet eller be banken fjerne rammen, så slipper du å havne i et brudd på § 3-5 ved et uhell i kassa.
Abonnementer som trekkes automatisk, er lette å glemme. Har du mange av dem, kan det hjelpe å se over hvordan du stopper trekk fra kortet.
Lønnskonto i en bank du skylder penger?
Mange har lønnskontoen i samme bank som har gitt dem forbrukslån eller kredittkort. Da er motregning et naturlig spørsmål: Kan banken ta pengene på kontoen din for å dekke det du skylder?
I gjeldsforhandlingsperioden sier § 3-4 første ledd bokstav b at en kreditor ikke kan motregne, «med mindre hovedkrav og motkrav springer ut av samme rettsforhold». Om et innskudd og et lån i samme bank regnes som samme rettsforhold, beror på avtalene i den konkrete saken, og vi kan ikke gi et generelt svar. Det loven sier tydelig, er at hovedregelen i denne perioden er at kreditorene ikke skal få dekning utenom gjeldsordningen.
Hvor mye beholder du selv?
Du har rett til å beholde det som med rimelighet trengs til underhold av deg og dem du forsørger (§ 4-3). For forbruksutgiftene er det fastsatt satser i forskrift om livsoppholdssatser. Fra 1. juli 2026 er satsene per måned:
| Husstand | Sats per måned |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kr |
| Gift eller samboende skyldner | 9 644 kr |
| Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 19 288 kr |
| Tillegg per barn 0–5 år | 3 645 kr |
| Tillegg per barn 6–10 år | 4 835 kr |
| Tillegg per barn 11–14 år | 6 102 kr |
| Tillegg per barn 15 år og eldre | 7 020 kr |
Satsene dekker vanlige forbruksutgifter, også kollektivtransport. Boutgifter kommer i tillegg: husleie, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter, felleskostnader og lignende. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes derimot ikke som boutgift, og må dekkes av satsen. Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, men det skal begrunnes (forskriften §§ 2 og 3).
Et regneeksempel. Kari er enslig og har 30 000 kr utbetalt i lønn etter skatt. Husleien er 11 000 kr. Hun beholder 11 388 kr til livsopphold og 11 000 kr til husleie, til sammen 22 388 kr. Det som er igjen, 7 612 kr, er utgangspunktet for hva som kan gå til kreditorene hver måned. Det endelige beløpet fastsettes i gjeldsordningen, og blir et fast beløp per betalingstermin (§ 4-2).
I tillegg gjelder dekningsloven § 2-5 også i gjeldsordning (gjeldsordningsloven § 4-5 siste ledd). Penger og bankinnskudd som trengs til underhold fram til neste lønn, normalt høyst to måneder, kan ikke tas.
Debetkortet som verktøy i fem år
Gjeldsordningsperioden er normalt fem år (§ 4-2). Det er lang tid å leve på et fast budsjett, og her kan et debetkort faktisk være en hjelp. Det stopper når kontoen er tom, og du ser hvert kjøp i appen samme dag.
Noen grep som fungerer for mange:
- To kontoer. La lønnen gå inn på én konto som betaler husleie og det faste beløpet til kreditorene med fast trekk. Overfør livsoppholdet til en egen brukskonto med kortet. Da kan du ikke bruke opp pengene som skal til kreditorene.
- Ukesbudsjett. 11 388 kr i måneden er omtrent 2 600 kr i uka. Overfør det ukentlig, og hold kortet til det som står der. Flere tips står i artikkelen om debetkort som budsjettverktøy.
- Varsler. Slå på varsel for hvert kortkjøp i appen. Vær klar over at hotell, bensinstasjoner og leiebil kan reservere mer enn kjøpet koster, se disponibelt beløp og reservasjoner.
- Virtuelt kort til nettkjøp. Flere banker og appkort lar deg lage virtuelle kort som du kan slette etter bruk. Det gjør det lettere å holde kontroll på faste trekk.
Et forhåndsbetalt kort er et godt valg for den som vil ha et hardt tak. Du laster opp det du har bestemt deg for, og kortet kan ikke gå i minus. Slik fungerer forhåndsbetalte kort.
Kort fra Revolut, Wise og andre utenlandske selskaper
Det finnes ingen egen regel for kort fra utenlandske selskaper i gjeldsordningsloven. Et debetkort fra Revolut eller Wise er, som et norsk debetkort, tilgang til egne penger.
Det som derimot er viktig, er opplysningsplikten. Søknaden skal inneholde opplysninger om inntektene, formuen og gjelden din (§ 2-1), og det gjelder alle kontoer, også dem du har i utlandet eller i en app. Har du forsettlig eller grovt uaktsomt gitt feilaktige eller villedende opplysninger om forhold av vesentlig betydning, skal åpning av gjeldsforhandling nektes (§ 1-4). Får du det bedre økonomisk underveis, kan kreditorene be retten om å endre ordningen, og du har plikt til å si fra (§§ 6-2 og 6-4). En saldo i en app er like mye formue som en saldo i en norsk bank.
Utenlandske kontoer skal også føres i skattemeldingen, se utenlandsk bankkonto og skattemeldingen.
Etter gjeldsordningen
Åpning av gjeldsforhandling og selve gjeldsordningen registreres i Løsøreregisteret. Når perioden er over, skal opplysningene bare brukes av namsmyndighetene, for å se om du har hatt gjeldsordning før (§ 7-1).
Etter fem år på stramt budsjett er det fristende å søke om kredittkort igjen. Tenk gjennom om du trenger det. For de fleste dekker et debetkort alt i hverdagen, og vi har skrevet om når et kredittkort faktisk er nyttig og når det ikke er det. Har du også en betalingsanmerkning, kan bankkort med betalingsanmerkning være neste steg å lese om.
Hvordan hverdagen arter seg underveis, med budsjett, plikter og motivasjon, beskriver Finansfobi.com godt i livet under en gjeldsordning. Hvis du ennå ikke har søkt, kan du regne på betalingsevnen først.
Vanlige spørsmål
Mister jeg bankkortet når jeg får gjeldsordning?
Ikke etter gjeldsordningsloven. Loven sier ingenting om bankkort, og et debetkort bruker bare penger du allerede har. Om banken endrer noe på kort eller kreditt, er det bankens avgjørelse, men den kan ikke nekte deg vanlige betalingstjenester uten saklig grunn.
Kan jeg ha kredittkort under gjeldsordning?
Fra gjeldsforhandlingen åpnes, krever ny gjeld samtykke fra namsfogden, og samtykke gis bare til refinansiering, bolig eller strengt nødvendige ting. Å bruke et kredittkort er å ta opp ny gjeld. Det tryggeste er å avslutte kortet.
Må jeg prøve å forhandle med kreditorene selv først?
Nei, ikke lenger. Kravet om egenforsøk ble opphevet fra 1. januar 2025. Du kan søke om gjeldsforhandling direkte hos namsfogden i kommunen der du bor.
Kan namsfogden ta pengene på brukskontoen min?
Når gjeldsforhandling er åpnet, kan kreditorene ikke ta utlegg i det du eier. Penger du trenger til underhold fram til neste lønn, er dessuten vernet etter dekningsloven § 2-5. Det du tjener utover livsopphold og boutgifter, skal du sette av til kreditorene.
Må jeg opplyse om kontoen min i Revolut eller Wise?
Ja. Søknaden skal inneholde opplysninger om all formue, og det gjelder også konto i utlandet eller i en app. Feil eller manglende opplysninger av betydning kan føre til at søknaden avslås.
Kilder
- Gjeldsordningsloven §§ 1-3, 1-4, 2-1, 2-2, 3-3, 3-4, 3-5, 4-2, 4-3, 4-5, 6-2, 6-4 og 7-1, Lovdata (lest 22. oktober 2026)
- Lov 25. juni 2024 nr. 56 om endringer i gjeldsordningsloven (opphevelse av § 1-3 andre og tredje ledd), Lovdata (lest 22. oktober 2026)
- Lov 19. juni 2026 nr. 45 (kjønnsnøytrale betegnelser, «namsfogd»), Lovdata (lest 22. oktober 2026)
- Forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser, §§ 2–4, satser fra 1. juli 2026, Lovdata (lest 22. oktober 2026)
- Barne- og familiedepartementet: Livsoppholdssatser (oppdatert 24. juni 2026), regjeringen.no (lest 22. oktober 2026)
- Barne- og familiedepartementet: Gjeldsordning (oppdatert 20. februar 2025), regjeringen.no (lest 22. oktober 2026)
- Dekningsloven § 2-5, Lovdata (lest 22. oktober 2026)
- Finansavtaleloven § 4-1, Lovdata (lest 22. oktober 2026)
Les videre
Bankkonto uten personnummer? D-nummer og pass er nøkkelen
Norske banker krever fødselsnummer eller D-nummer, gyldig pass og oppmøte, og tar ofte 500–1 000 kr uten BankID. Slik får du …
Bankkort for barn: fra 6–7 år, og dette sier vergemålsloven
DNB gir bankkort fra 6 år og Nordea fra 7, med ungdomskort og netthandel fra 13. Vergemålsloven avgjør hvilke penger barnet selv …
Bankkort med betalingsanmerkning: nei krever saklig grunn
Et debetkort er ikke kreditt, og banken kan ikke nekte deg konto uten saklig grunn (finansavtaleloven § 4-1). Slik søker du, og …